Elæring for bedre kvalitet i undervisningen

Presentasjonen i seg selv er nok ikke så lett tilgjengelig, men den er utgangspunkt for et innlegg på AIs fagdag den 28. november.

Først snakket avtroppende dekan Halvor Austenå. Han hadde mange svært interessante refleksjoner, blant annet knyttet til veien videre mot målet om et profesjonsuniversitet. Han var ganske tydelig på at vi har noen utfordringer, men ga oss også en klar oppfordring om ikke å tenke på det som kan være vanskelig som vanskelig. Bedre å nærme seg det vanskelige som om det er lett og så jobbe seg gjennom det, skritt for skritt. Mitt påfølgende innlegg handlet om ulike perspektiver på elæring, noe som vi bør nærme oss med den samme innstillingen.



Jeg begynte med å sette teknologien i et perspektiv der jeg understreker at at det er svært vanskelig å forutse konkrete konsekvenser av ny teknologi. Dette gjelder ikke minst på utdanningsfeltet. Greit å ha i bakhodet når en skal forholde seg til mange forskjellige mulig løsninger.

– Nesten ingen har digital kompetanse

Professor Kai Olsen ved Høgskolen i Molde mener at selv om de aller fleste vet hvordan de kan bruke informasjonsteknologi (IT), forstår de ikke hvordan de kan utnytte den. Han er uenig i hvordan samfunnet definerer «digital kompetanse».

– Digital kompetanse blir definert som kunnskap til å bruke datamaskin, men det veldig mange gjør er å bruke utsyr og programmer som er laget for dummies. Når du får til å bruke Word, Excel eller Facebook så gjør du akkurat som resten av verden.

Han mener digital kompetanse er å forstå hvordan du kan utnytte IT, at du blir en aktiv partner i stedet for bare å være en passiv medvirkende. Du har ikke kompetanse om du har en kunnskap alle har.

Digital eksamen og evaluering

Jeg var til stede under første dag av konferansen "Digital vurdering og eksamen i søkelyset", og har oppsummert innleggene i disse bloggpostene:

• En lysere fremtid for administrasjonen?
• Det digitale universitetet på UiA
• Utvalgte juridiske problemstillinger
• Erfaringer med digital eksamen i videregående skole
• eCampus og ekspertgruppe for digital eksamen

eCampus og ekspertgruppe for digital eksamen

Oppsummering av innlegg ved konferansen "Digital vurdering og eksamen i søkelyset"

Jeg forlot salen og fulgte i stedet videostrømmen fra konferansen. Denne falt ut til tider, hvilket gjør denne delen av oppsummeringen litt ufullstendig.

Ingrid Melve, Programleder eCampus, forteller at “vi vil ha digital eksamen til alle” i stor skala. Dreier seg om langt over tre hundre tusen studenter.

Hvordan deler vi arbeidet med digital eksamen? from Ingrid Melve

Nora Clarke, leder for Ekspertgruppen for digital vurdering og eksamen, snakket om Digital eksamen og vurdering i sektoren, situasjonen nå og veien videre (se nedenfor)

Erfaringer med digital eksamen i videregående skole

Oppsummering av innlegg ved konferansen "Digital vurdering og eksamen i søkelyset"

Erfaringer med digital eksamen i videregående skole

Seniorrådgiver Jon Fjeldstad Utdanningsavdelingen, Fylkesmannen i Hordaland avsluttet itt innlegg med en oppsummering av hva som kjennetegner en god gjennomføring av digital eksamen (i videregående skole):



Fagleder Margreta Tveisme introduserer med å spørre hvilke arbeidsmåter og pedagogikk som kreves, når utgangspunktet er at de har en åpen tilgang til Internett til enhever tid?

Vi får høre en elev ved Nordahl Grieg som taler varmt for Google dokumenter. Her håper jeg at Uninett kan gripe ballen, slik at vi enklest mulig kan benytte slike løsninger også i høyere utdanning. Elevene viser hvordan dette fungerer i praksis - kjapt og smertefritt:



Liten personlig betraktning: Jeg har brukt Google docs som mitt primære arbeidsverktøy siden 2006 (fra da Writely ble kjøp av Google). Grunnen var, den gang som nå, at jeg jobber med mange dokumenter parallelt, fra mange forskjellige steder og på mange forskjellige maskiner. Siden jeg til tider er litt ustrukturert (en bivirkning av å ha mange baller i lufta) fungerer ikke systemer der jeg må laste opp siste versjon. Dvs Dropbox kunne nok fungert, men jeg setter pris på å ha editor og publiseringsfunksjoner som en del av den samme pakka - noe Google dokumenter gir meg for både tekstdokumenter, presentasjoner og regneark. Muligetene for å dele redigering av dokumenter med andre er enormt arbeidsbesparende, og noe som våre studenter bør kunne nyte godt av og internalisere i sine arbeidsmåter.

Elevene fra Nordahl Grieg viser videre til bruk av OneNote, og her viser jeg til presentasjonen disse elevene holdt på HiBs utdanningskonferanse 2013.



Elevene håper selvsagt at de kan fortsette med de samme arbeidsmåtene når de begynner i høyere utdanning.

Oppsummeringen er som vanlig at “slik vil vi også ha det” og man er “imponerte”. Dette hører vi ofte, selv om det vi får se jo ikke er så veldig mystisk. Her er det først og fremst et spørsmål om å samle seg og iverksette. Googles pakke for utdanningssektoren er jo gratis for institusjonene, men snublesteienen er trolig av juridisk karakter. Her bør sektoren ta et felles grep, gjerne gjennom Uninett.

Spørsmål om hvordan oppgavene blir forskjellige når de tilrettelegges for Internett. De oppgavene som ikke var tilrettelagt for nett opplevde elevene som kjedelig. De oppgavene som var tilrettelagt for nett var mer utfordrende, de måtte “lære under eksamen”. Oppgavene var mer avanserte. Læreren fra Nordahl Grieg nevner at danskene har kommet lenger, i den forstand at de benytter Internett aktivt i eksamensoppgavene i videregående.

Utvalgte juridiske problemstillinger knyttet til "Digital eksamen"

Oppsummering av innlegg ved konferansen "Digital vurdering og eksamen i søkelyset"

Utvalgte juridiske problemstillinger knyttet til "Digital eksamen"

Märtha K. Felton, Seniorrådgiver, USIT, UiO

Viser til otat utarbeidet på grunnlag av kartleggingen gjort av arbeidsgruppen for eksamen ved UiO
Notat til høring
Høringssvarene

Felton understreker at en konklusjon alltid er knyttet til en konkret vurdering med tilhørende forutsetninger. en kommer neppe utenom å gjøre konkrete vurderinger i den enkelte sak.

Det digitale universitetet på UiA - Digital eksamen og vurdering

Oppsummering av innlegg ved konferansen "Digital vurdering og eksamen i søkelyset"

Det digitale universitetet på UiA

Tord Tjeldnes, UiA, begynte med å slå fast at en ikke kan gjennomføre digital eksamen medmindre man også har et digitalt innhold i undervisningen.

Ved UiA har de opprettet Det Digitale Universitet (DDU). DDU erstatter Læringsarena 2020. Brukte 10 mill i 2012, og 8 mill i 2013 på prosjekter, der DDU tester, tilpasser og implementerer digitale løsninger, samt fungerer som en arena for erfaingsutveksling. Også en oppgave å vurdere nytte vs kostnad - hva er i UiAs interesse?

En lysere fremtid for administrasjonen? - Digital eksamen og vurdering

Oppsummering av innlegg ved konferansen "Digital vurdering og eksamen i søkelyset"

En lysere fremtid for administrasjonen?

Jan Atle Toska begynte blant annet med å understreke at en må se på helheten i eksamenprosessen, fra forberdelse til sensurering. han løftet også frem en mulig konflikt knyttet til at oppgaver forskyves mellom administrasjon og fagsiden.

Deretter overtok Anne Ringen Pedersen og gikk gjennom fire forhold: Planlegging - Gjennomføring - Etterarbeid - Sensur

Trådløs peker for bedre forelesninger

I enhver forelesers verktøykasse bør vi finne en trådløs “presenter”. Med en slik sak i hendene kan du bevege deg fritt i klasserommet, og likevel ha kontroll på skifte av bilder i presentasjonen din. Når du slipper å stå lenket til PCen blir mindre bundet og du kan bruke kroppen mer enn om du står bak et kateter. Jeg tror, ut fra egen erfaring, at dette resulterer i bedre fremføringer og bedre kontakt med publikum.

Presenteren består av to deler, en liten mottaker som settes i datamaskinens USB-port og selve kontrolleren, som du holder i hånda. De to delene kommuniserer med hverandre noenlunde som om du skulle
 vært koblet til maskinen med en vanlig muspeker.

Det finnes mange slike på markedet. Den viktigste funksjonen er å kunne bla fram og tilbake, men dere bør også se etter innebygget laserpeker. Muligheten til å kontrollere volumet på lyden kan også være nyttig. Vil helst ikke drive alt for mye reklame, men for min egen del bruker jeg denne, som kommer hjem i postkassa for en drøy hundrelapp.

Les mer om Presentasjonsteknikk - Digital kompetanse

Statsbudsjettet

Regjeringens viktigste satsing på kunnskapsområdet er etter- og videreutdanning av lærerne. I tillegg styrkes FoU-sektoren og universitetene.

• Tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014

Regjeringen vil øke antallet lærere som fra høsten 2014 får videreutdanning innenfor ordningen Kompetanse for kvalitet med totalt 750, til 2600. Økningen legger vekt på fagene matematikk og naturfag. I tillegg etableres det en ny stipendordning for lærere til videreutdanning fortrinnsvis innenfor matematikk og naturfag.

Universiteter og høyskoler får ytterligere 50 millioner kroner for å kunne tilby flere lærere etter- og videreutdanning i årene som kommer.

Regjeringen vil øke grunnfinansieringen av universiteter og høyskoler med 100 millioner kroner gjennom den resultatbaserte finansieringsordningen. Det bevilges også 50 millioner til nytt og bedre utstyr ved ingeniørutdanningene.

Regjeringen har lagt særlig vekt på å styrke den næringsrelevante forskningen. Totalt foreslår regjeringen 27,7 milliarder kroner til forskning og utvikling (FoU) i 2014. I tillegg kommer effekten av Skattefunnordningen som er anslått til cirka 1,8 milliarder kroner i 2014. Til sammen økes den offentlige innsatsen med nesten 0,5 milliarder kroner.

Bok om kvalitet i fleksibel høyere utdanning

"Kvalitet i fleksibel høyere utdanning - nordiske perspektiver" tar for seg kvalitet som fenomen knyttet til bruk av IKT i høyere utdanning.

• Les boka som PDF

Forfatterne ser på kvalitet i forhold til tre nivåer, og boka er delt opp etter disse:

• Makroperspektiv:
  Hvordan kan kvalitet defineres og operasjonaliseres hos beslutningstakere, departement og administratorer
• Mesoperspektiv:
  Ledelsens tilrettelegging og føringer for bruk av IKT i utdanninger internt i organisasjoner. 
• Mikroperspektiv:
  Her står undervisningen i fokus, kvalitet i vurdering og læring. 

Et hovedargument i boka er at de ulike nivåene - "kvalitetskjeden i høyere utdanning" - alle er sentrale for å heve den samlede utdanningskvaliteten.

Ekspertgruppa for kvalitet i IKT-støttet utdanning har jobbet fram utgivelsen. Gruppa arbeider for å styrke kunnskapen innen feltet, og står også bak artikkelsamlingen "Ulike forståelser av kvalitet i norsk, fleksibel høyere utdanning".

Kilde: Norgesuniversitetet

Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole i 2013–2018

Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole i 2013–2018 - en regional analyse fra NMC Horizon Project (her i engelsk versjon) gir undervisningsansvarlige informasjon om viktig teknologisk utvikling som kan styrke undervisningen, læringen og kreativiteten i norske skoler

Frokostseminar om opphavsrett mm

Video fra IKT-senterets forkostseminar den 28. oktober.

Først går advokat Olav Torvund gjennom bruk av bilder, med klar relevans for alle oss som lager undervisningsmateriell.



LifeSize UVC Video Center - Frokostseminar

Artikler om kvalitet i høyere utdanning

Utgivelsen "Ulike forståelser av kvalitet i norsk, fleksibel høyere utdanning - eksempler fra teknologi og læring på og utenfor campus" har 21 bidrag som viser forskjellige perspektiver på kvalitet.

• Les utgivelsen i PDF-versjon

Forfatterne er nasjonale premissleverandører, aktører på institusjonsnivå samt enkeltpersoner og miljø som arbeider med kvalitet i fleksibel utdanning.

Utgivelsen er et resultat av arbeidet til Ekspertgruppa for kvalitet i IKT-støttet utdanning, som skal styrke kunnskapen om feltet.


I tillegg arbeider ekspertgruppa med å sette sammen kriterier for kvalitet i høyere utdanning. Artiklene i denne utgivelsen skal kunne bidra til å definere disse. Kriteriene skal virke som rettesnor for utdannere og ledere som holder på med fleksibel høyere utdanning. De kommer til å være tilgjengelig både på nett og papir.

Kilde: Norgesuniversitetet

Dårlige IT-systemer skaper frustrasjon

Svensken Jonas Söderström har skrevet en bok som setter ord på det mange av oss daglig klager over når vi sitter foran pc-en på jobb. Adresseavisen, laget en liste over hvilke typer systemer som irriterer han mest i arbeidshverdagen:

Åpne dokumentformater

På AHS sin fagdag sist fredag kom problemstillingen rundt åpne dokumentformater opp, men vi fikk ikke snakket om dette i særlig detalj. Denne artikkelen er derfor ment å forklare litt om hva dette dreier seg om:

• Hvorfor åpne formater er viktig
• Hvordan vi forholder oss til problemstillingen i praksis
  Kortversjonen er: 
• Bruk PDF, dersom mottakeren ikke skal redigere de dokumentene dere deler
• Bruk HTML, altså nettsider, for beskjeder mm - f eks ved å bruke teksteditoren i its-L

Elæring handler om å gjøre informasjon tilgjengelig på en rekke ulike måter, via datamaskinen. Åpne formater er derfor viktig i denne sammenhengen.

Hvordan påvirker IKT læring i høyere utdanning

IKT og læring i høyere utdanning: Kvalitativ undersøkelse om hvordan IKT påvirker læring i høyere utdanning er en studie som belyser hvordan IKT påvirker læring i høyere utdanning og om pedagogisk bruk av IKT bidrar til studiekvalitet.

Åtte læresteder innenfor høyere utdanning inngår i undersøkelsen, hvor man har intervjuet fagansatte og studenter på ulike studieprogram. Målet har vært å finne ut mer om hvordan de vurderer IKT som læringsressurs og om deres erfaringer med hvordan IKT virker inn på undervisning, læring, kommunikasjon og organisasjon.

Funnene fra studien vil danne grunnlag for utvikling av spørsmål til Norgesuniversitetets neste kartlegging av digital tilstand innenfor høyere utdanning.

Se også NIFU-rapport 20-2013 - "IKT i lærerutdanningen: På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse?". Formålet med denne rapporten er å belyse hvilke forutsetninger og rammebetingelser lærerutdanningen gir for utvikling av studentenes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Med profesjonsfaglig digital kompetanse har vi særlig vektlagt pedagogisk praksis ved hjelp av Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og digital kompetanse som læringsmål i selve lærerutdanningen. Prosjektet er finansiert av Senter for IKT i utdanningen.

NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Fagdag på AHS

Mye som sto på programmet denne dagen, men inntil videre får jeg holde meg til de tre presentasjonene jeg hadde ansvaret for.

I forbindelse med et annet innlegg kom vi inn på problemstillingen med åpne dokumentformater. "Ikke legg ut tekster i Word" var min umiddelbare reaksjon, som her utdypes med hvorfor og hva vi kan gjøre i stedet.

Først snakket jeg om "E-læring i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv". Her forsøkte jeg å trekke noen av de store linjene, med utgangspunkt i at teknologiutviklinge er vanskelig å forutset, og at et grunnleggende premiss må være at bruken av ny teknologi alltid skal tilføre undervisningen noe positivt. Har vi ikke troen på det kan vi like gjerne la være.