Rektoratet ved NTNU setter av millioner for å fornye undervisningen ved universitetet. Fire innovasjonsprosjekter får tilsammen 12 millioner kroner over en treårsperiode. Fellesnevneren for disse prosjektene er at studentene skal aktiviseres mer ved hjelp av digitale verktøy, skriver Universitetsavisa.
Det kom inn søknader fra 12 fagmiljø, og det var fire prosjekt som til slutt fikk dele potten:
To av de honorerte prosjektene vil medføre en omfattende omlegging av matte- og kjemifagene som igjen vil berøre samtlige nye sivilingeniørstudenter på NTNU. Det utgjør 80 prosent av alle sivilingeniører som utdannes i Norge.
En lang rekke rapporter forteller at den tradisjonelle forelesningen er lite effektiv. Blant annet gjorde nobelprisvinner i fysikk, Carl Wieman et forsøk på sine studenter som viste at knappe ti prosent ikke kunne huske enkle faktaopplysninger femten minutter etter at han presenterte dem på forelesning. Både rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, og prorektor Berit Kjeldstad er derfor klare på at det er greit om noen av prosjektene krasjer, for som de sier: man har lite å tape:
– Mitt personlige inntrykk etter å ha besøkt Finland, Sverige og Danmark er at de ligger foran oss. Der dyrker man frem gode undervisere. Det er på overtid at vi kommer dit vi også. Barne- og ungdomsskolene var der for 20 år siden.
– 12 millioner kroner er mye penger, men småpenger målt opp mot NTNUs budsjett for utdanning. Vil vellykkede prosjekter følges opp med større midler?
– Jeg tenker at det vi gjør nå er å endre fra en form til en annen. I en overgangsfase vil det kreve mer penger, men det er ikke sagt at moderne undervisning må være dyrere – den skal være bedre. Ser du for eksempel på dagens eksamensavvikling er det en kjempedyr affære hele veien. En fremtidig evalueringsform kommer ikke nødvendigvis til å være det samme, sier Bovim.
Kilde: DN.no
Det kom inn søknader fra 12 fagmiljø, og det var fire prosjekt som til slutt fikk dele potten:
- Prosjekt innovativ lektorutdanning (Prosjektil)
- KTDiM – Kvalitet, tilgjengelighet og differensiering i grunnutdanningen i matematikk.
- Virtuelle kjemiske rom.
- Smart læring. Dette prosjektet har også fått støtte fra Norgesuniversitetet i tre år framover.
To av de honorerte prosjektene vil medføre en omfattende omlegging av matte- og kjemifagene som igjen vil berøre samtlige nye sivilingeniørstudenter på NTNU. Det utgjør 80 prosent av alle sivilingeniører som utdannes i Norge.
En lang rekke rapporter forteller at den tradisjonelle forelesningen er lite effektiv. Blant annet gjorde nobelprisvinner i fysikk, Carl Wieman et forsøk på sine studenter som viste at knappe ti prosent ikke kunne huske enkle faktaopplysninger femten minutter etter at han presenterte dem på forelesning. Både rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, og prorektor Berit Kjeldstad er derfor klare på at det er greit om noen av prosjektene krasjer, for som de sier: man har lite å tape:
– Mitt personlige inntrykk etter å ha besøkt Finland, Sverige og Danmark er at de ligger foran oss. Der dyrker man frem gode undervisere. Det er på overtid at vi kommer dit vi også. Barne- og ungdomsskolene var der for 20 år siden.
– 12 millioner kroner er mye penger, men småpenger målt opp mot NTNUs budsjett for utdanning. Vil vellykkede prosjekter følges opp med større midler?
– Jeg tenker at det vi gjør nå er å endre fra en form til en annen. I en overgangsfase vil det kreve mer penger, men det er ikke sagt at moderne undervisning må være dyrere – den skal være bedre. Ser du for eksempel på dagens eksamensavvikling er det en kjempedyr affære hele veien. En fremtidig evalueringsform kommer ikke nødvendigvis til å være det samme, sier Bovim.
Kilde: DN.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar