UHnett Vests studentkonferanse

Jeg fikk med meg deler av UHnett Vests studentkonferanse, den 20. februar. Deltok også i den påfølgende paneldebatten , men her noterete jeg på papir – og slik blir det nok med den saken.

Før paneldebatten jobbet jeg imidlertid digitalt :) en kan sikkert si mye om at datamaskienen brukes som en skrivemaskin, men det har nå sine positive sider. Jeg får i alle fall nyttegjort meg notatene.

Hvordan bruke digitale verktøy for å få bedre tid til oppfølging og veiledning

Hvordan bruke digitalisering til å lage bedre undervisning?

Hvilke forutsetninger må være på plass for digital utdanning?

Nevn tre konkrete tiltak som institusjonene bør prioritere

Studentperspektiv: Digitale pensumlister

Digital kompetanse i høyere utdanning

Alternative lærings- og vurderingsformer

Anders Langset introduserte gruppearbeidet, der studentrepresentantene jobbet med utgangspunkt i fire spørsmål:

1. Hvordan bruke digitale verktøy for å få bedre tid til oppfølging og veiledning
2. Hvordan bruke digitalisering til å lage bedre undervisning?
3. Hvilke forutsetninger må være på plass for digital utdanning?
4. Nevn tre konkrete tiltak som institusjonene bør prioritere

Hvordan bruke digitale verktøy for å få bedre tid til oppfølging og veiledning

• Handler dels om hvor store studentgruppene er. Lettere å unngå monologer fra kateteret i mindre grupper. Forberedelse i forkant sentralt. Forberedelse kan være i flere former.
• Flere nevner bruk av clickere, eller aller helst en app, for å finne ut hvor studentene står i forelesningen. Skape en bedre kultur for å stille spørsmål.
• Snakke med foreleseren gjennom chatting - nevner Facebook. Felles forum kan åpne for flere studenter som kan vite svaret, og dermed avlaste foreleser.
• Gjøre noe med Fronter og Itslearning - drive med oppfølging på f eks Facebook. LMSene lite tilpasset høyere utdanning. Ønsker en videreutviklet plattform.
• Generelt ønske om at foreleseren må være mer tilgjengelig. Bør kunne skrive en Facebookmelding til en foreleser, Nær kontakt. Arbeidskrav - sette av tid til direkteoppfølging vi f eks Skype
• Bruke mer tid på seminarer mer diskusjonspreget - studentene aktivt melde seg på
• Møte studentene der de er - f eks Facebook
• Bevisst mht til sammenheng mellom læringsmål og metoder

Hvordan bruke digitalisering til å lage bedre undervisning?

• Streaming av video og lyd. Hente inn kompetanse fra andre institusjoner. Ikke en erstatning for å stille på skolen.
• Opptak av forelesninger, animasjoner og modeller, ta deler av undervisningen og sende dette ut på forhånd. Lære gjennom forskjellighe medier
• Krever kompetanse og vilje til å ta i bruk verktøyene. Viktig med opplæring og oppfølging
• Mentorordning blant foreleserne - kunne henvende seg til noen
• Fleksibilitet og tilgjeneglighet. Alle lærer ikke på samme måte. Viktig med variasjon, utvide ressursbasen slik at den enkelte skal kunne plukke det som passer best
• Backchannel ala Twitter for å kunne stille spørsmål - pseudoanonymt
• Powerpointopplæring - viser til powerpointslides som blir lagt ut som pensum, svært teksttungt uten å gi veiledning for bruk
• Viktig at en ikke digitalisere bare for digitaliseriskyld

Hvilke forutsetninger må være på plass for digital utdanning?

• Alle må kunne bruke verktøyene. Lærerne må være villige til å ta løsningene i bruk.
• Tenke på hvem dette er for - dataingeniører vil f eks ha en annet teknologisk utgangspunkt.
• Kursing på nivå der hvor den enkelte er.
• Må være enkelt å finne fram og bruke
• En del forelesere trenger eksperter som kan hjelpe dem med å lage gode presentasjoner. Legge til rette for kompetanseutveksling i staben.
• Må være noen incentiver, tvang opplæring
• Viser til HIB har opplæring av alle ansatte i bruk av Smartboard. Må være klar til å tilby kurs.
• Må ha plan og strategi for teknologibruken. Belønnningsordninger. Kun menneskene det står på. Velvilje

Nevn tre konkrete tiltak som institusjonene bør prioritere

• Gir foreleserne konkret kursing, slik at den enkelte ser nytten av dette
• Holdningskampanje. Glad i dette blant studenter, men hvorfor ikke gjøre dette for lærere,
• Opplæring, internt, erfaringsutveksling
• Vurderingsformene må henge sammen med undervisningsformene
• Bedre oppfølgign av lærere og studenter
• Utbedre de verktøyene en skal bruke - få alt inn på ett
• Bruk av flere tilgjengelige plattformer. Funksjonell plan
• Nevner at det er veldig vansklig å finne fram på læringsplattformen.
• Må ha struktur på de hjelpemidlene en bruker
• Kompetanseheving, snike dette inn i fagseminarer for lærere
• Systematisk digitaliseirng der det er noenlunde forutsigbart med hensyn til hvilke verktøy som benyttes
• Sammenhengen mellom undevisningsformer og vurderingsformer - ikke sette strøm på papir
• Skreddersy undervingen underveis - clickere etc
• Oppmerksomhet - variert undervisning kan fæe til at en bedre holder på stidenteen oppmerksomhet
• Institusjonene velger seg ett emene som de heldigitaliserer. Bruke erfaringene til å ekspandere.
• Kjøpe digitale vektøy, som f eks interaktive oppslagsverk
• Tenke utradisjonelt når det gjelder vurderingsformer.

Studentperspektiv: Digitale pensumlister

Livar Bergheim (UiB)

http://beta.uib.no/
https://it.uib.no/%C3%85pne_data
http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Far-ikkje-pensumlister-i-tide-2931860.html
http://www.uib.no/filearchive/oppsummering_pensumprosjekt.pdf
http://www.uib.no/ub/nyheter/2012/08/digitalt-pensum

Digital kompetanse i høyere utdanning

Jon Hoem, HiB



I stedet for å gjøre det jeg kanskje først hadde tenkt: å eksemplifisere digital kompetanse med utgangspunkt i jobben min ved HiB, valgte jeg i stedet å heve blikket og forsøke å si noe om hva digital kompetanse innebærer i et større perspektiv. Dermed den lett reviderte tittelen “Hvorfor Digital kompetanse i høyere utdanning ?”

Studentene krever mer IKT, men hvorfor? Jeg snakket litt generelt om produktivitet, med utgangspunkt i at studenetene i snitt bruker lite tid på studiene. Er det fordi de er effektive? Samtidig er det kanskje bekymringsfullt når studentene opplever at de følges opp for dårlig. Svaret er nok ikke helt enkelt, for i forlengelsen av “manglende” oppfølging, ligger i beste fall selvstendighet.

Videre snakket jeg om betydningen av programvare, som en operasjonalisering av digital kompetanse, og hvilke konsekvenser for utbredelen av programvare får for utdanning og andre samfunnsområder

Det er helt riktig at IKT ikke bare handler om å «konsumere teknologi» og å være flink til å trykke på knapper. Samtidig skal en ikke stikke under en stol at det også er nettopp det det handler om. Dannelse ligger på toppen av mange lag av ferdigheter og kunnskaper, og kommer på ingen måte ut av det blå.

Jeg sneiet så vidt innom produktivitet, et vanskelig begrep så lenge en baserer seg på BNP. Når Posten digitalsierer brevposten forsvinner kanskje en milliard i årlig omsetning - BNP går ned, men samfunnet blir gjerne mer effektivt, neo som i dette tilfellet ikke gjenspeiles i BNP. Nettopp utviklingen av digitale tjenester og smart bruk av programvare unndrar seg delvis de tradisjonelle måtene å måle produktivitet på. Veksten i produktiviteten har vært på vei ned i industrilandene siden begynnelsen av 2000-tallet, det skyldes ikke bare finanskrisen.

Et betydelig problem er at inntektsfordelingen er blitt skjevere i mange land. Nettopp en høyt utdannet befolkning er en måte å utjevne slike forskjeller på.

Jeg viste til et sitat fra bloggen knyttet til Fremtidens skole. “Investeringer i moderne teknologi har ikke endret læringsmiljøet vesentlig.” Dette mener jeg åpenbart er feil, selv om jeg nok skjønner hvor de vil. Det vi imidlertid bør diskutere er hvordan undervisningen kan følge opp endringer i det totale læringsmiljøet.

Danskene har allerede hatt sin produktivitetskommisjon. I Norge består denne kommisjonen bare av økonomer, neo som er en kjempemessig svakhet. Danskene fant ut det vi kanskje allerede visste: Det er en nær sammenheng mellom utdannelse og innovasjon, men utdannelse fører ikke i seg selv til mer innovasjon.

Jeg snakket litt om robotisering, i vid forstand. Da jeg var ingeniørstudent kostet en industrirobot mange millioner kropner. I dag får vi en toarmet robot for drøye hundre tusen. Vi får både fysiske og virtuelle roboter på alle samfunnsområder. Vi trenger høyt kompetenete folk som kan programmere dem og forstå hva de kan brukes til i ulike sektorer.

Så til programvare: «Software has become our interface to the world, to others, to our memory and our imagination – a universal language through which the world speaks, and a universal engine on which the world runs.» Programvare endrer grunnlaget for produkter og tjenester ved å erstatte underliggende funksjoner. Endringer av strukturene som støtter utdanning kommer dermed «inn under radaren» .

At programvare blir så sentralt skaper muligheter, særlig fordi vi er et høykostland. Men programvarifiseringen av mange sektorer kan åpenbart ses på som en trussel, ikke minst for de med manglende eller utdatert kompetanse.

Programmering må inn i skolen. Britene tar grep med Year of Code.

Fra en undervisers ståsted er gjerne sprsmålet “Hvordan få studentene til å studere mer og bedre, når de er hjemme”.

Til slutt forsøkte jeg å sammenfatte med et tilbakevendendne poeng: vi må se ønsket aktivitet, knyttet til undervisning og læring, i sammenheng med den infrastrukturen (særlig programvareløsninger) som vi legger opp til. Denne sammenhengen er dessverre ikke alltid klar.

Alternative lærings- og vurderingsformer

Arild Raaheim, UiB

Opptatt av at eksamen bør erstattet av mer fornuftige vurderingsformer.

Litt paradoksalt at studentene krever PC på eksamen. Dette er ikke noe fremskritt:

Vurderingsformen er et ekstremt potent virkemiddel i forhold til å styre læringen. Opptatt av at de lærer når de jobber. Ikke gå på alle forelesninger. dette kan være bortkastet tid. Lærer ikke av å gå på forelesningen, lærer av aktiviteter som en er ansvarlig for selv. Studenter forbereder seg lite, og jobber lite etter forelesningen, noe som

How to use assessment to prevent learning

Samme test tester forskjellige ting for ulike studenter.

Formativ evaluering inviterer studentene inn i vurderingsprosessen, og skiller i mindre grad mellom vurdering og læring. De digitale verktøyene er egent for dette. Mener at alle det digitale verktøyene (LMSene) bidrar til dette.

Åpen bok eksamen - viser også til “tvungen forhandling” der eksamensoppgavene ble diskutert i grupper før studentene besvarer denne individuelt.

Studenter som ønsker PC på eksamen - skulle ønske at studentene var mye mer opptatte av andre vurderingsformer. Digital eksamen er å tilby studentene en skrivemaskin. Forstår ikke denne insistering på PC ved eksamen, medmindre dette kommer sammen med nye vurderingsformer.

Hvordan brukes teknologien. To retninger:

1. Lavterskelvei
Der en tar teknologien og bringer denne med seg inn i det gamle systemet
Fyller opp Internettet med mye elendig undervisning
Må bruke teknologien til å endre måten vi driver undervisning på

Opprinnelsen til forelesningen stammer fra før boken. Studentene betalte en for å lese opp fra den ene kopien.45 minutter, fordi den som leste opp måtte ha en pause

Når vi introduserer nye teknologi påvirker dette måten å studere på.

Undervisning er noe annet enn formidling. Undervisning handler om å utforske et tema, der det felles kunnskapsgrunnlaget øker. Kan ikke bygge som på NHH med faste bord og stolløsninger. Må bygge andre rom og legge om undervisningen.

Nevner hvordan biblioteket har forandret seg. I dag summer det av aktivitet - bør bygge bygninger av denne typen.

Hvorfor filme forelesningen, når det finnes noen på Youtube som gjør det bedre.
Studentene ser et opptak mange ganger, og tiden stjeles fra selv å lese pensum. Må utfordre og ansvarliggjøre studentene i større grad.


2. Høyterskelveien
handler om å kutte ned på forelesningene og bruker digitale kilder. Innfører medlesninger - sett studentene til å bestemme hvordan de vil utnytte forelesningen. Gir først en “gratistime” der han går gjennom rammene for faget og oppfordrer studentene til å jobbe i grupper. Studentene bestiller deretter en undervisningstime på de områdene som studentene etterspør.

Jobbet også med alternative former for vurdering. Studenter invitert til å delta på en vitenskapelig konferanse med presentasjon. Grupper presenterte for hverandre og ga hverandre tilbakemelding. Gruppene diskuterte deretter med utgangspunkt i tilbakemeldingen og leverete et refleksjonsnotat. Diskuterte presentasjonen med ekstern sensor. Bestått / ikke bestått:

Vil du ha studenter til å jobbe må du gi dem kontroll. Leser ikke hele pensum, men det gjør ikke studentene uansett. Viktigere å “lære å lære”, snarere enn å lære å gjengi.

Arbeidsgivere spør etter hva studentene kan, men studentene er ikke i stand til å formulere hva de faktisk kan. Systemet gir ikke studentene nok erfaring knyttet til å vurdere seg selv. Variasjon i vurderingsformer er positivt.

Viser til evaluering av Kvalitetsreformen. Gikk i begynnelsen av en endring i retning av andre vurderingsformer. Studenter lærer veldig mye av tilbakemelding. Det positive trenden synes å være i endring. Etter innføringen av Kvalifikasjonsrammeverket er det en tendens til at stadig flere baserer seg på den tradisjonelle eksamensformen. Studentene må kreve å bruke PC, men ikke tradisjonell eksamen.

Eksamen har sin klare berettigelse, men ikke til alle vurderinger.Må vurdere om studenten er i stand til å bruke kilder og måten de bruker kildene på. Arbeidslivet forventer at studentene har lært seg å lære.

Studenten bør sloss for å bruke PCen med alle dens muligheter, men må da være forberedt på å bli vurdert på andre måter.

Viser til inst for bilologi - senter for fremragende utdanning. Har et mål om å endre kulturen på instituttet. Fra en kultur med fokus på undervisning i retning av fokus på læring. Skal redusere antall forelesninger med 25%.

Læring skjer i studentenes til gjennom aktivteter som de engasjerer seg i på egenhånd.