PPU framstår fremdeles som et tåkelagt landskap hvor teori og praksis er to komponenter som ofte nevnes, men sjelden forenes. Det spørs om ikke målet er for ambisiøst. Et av livets store mysterier er jo nettopp å skulle forene disse to fundamentalt forskjellige størrelsene. Nesten som å blande svart og hvitt og tro at man får rosa bare man rører litt ekstra hardt med penselen i paletten, bytte ut et par artikler på pensumlista, eller kalle den teoretiske seminarundervisningen for «prakticum» for å late som om det er noe praktisk vi driver med.
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) kom i fjor med rapporten «PPUs relevans for undervisning i skolen» på oppfordring fra Kunnskapsdepartementet. Rapporten er en kartlegging av nyutdannede og aktive studenters oppfatning av PPU. Der kom det fram at den pedagogiske teorien var vanskelig å bruke i det praktiske liv, og mange tidligere studenter opplevde et såkalt «praksissjokk». For å si det enkelt: Det er langt mellom liv og lære. Man lærer ikke å mekke bil av å lese ei bok, og man blir ikke lærer av å fôres med pedagogiske tåketeorier.
Kilde: Klassekampen.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar